Legg meg til som venn

Tøft og vanskelig...



Jeg vet jeg har noen følgere som kanskje lurer på hvordan det går i livet.. Som alle vet, skulle denne bloggen være et fristed, hvor jeg kunne blåse ut, alt fra hverdagsgleder til vanskelige opplevelser... Min energi i denne tiden, går til mine to gutter og det er demmes velvære som står i fokus!

Det har vært svært turbulent i den siste tiden, energien har vært på bunn og jeg har rett og slett ikke hatt tilskudd til å sette ord på ting... Frustrasjonen tar meg og det surrer flere tanker i hodet, men det mange personer involvert og det blir derfor feil å blotte alt her for øyeblikket...

Bilder sier mer enn tusen ord... "kids is my focus" og man finner styrke i gode venner og familie, når situasjonen blir slik at man står "alene" med de små, 110%!



 

 

Skrivestopp pga hverdagen ikke kan skrives om...



Hvis man ikke kan skrive om hverdagen sin, når det er hverdagen som dominerer livet og tankene, hva kan man da skrive om??

Jeg tenker rundt ordet "unnskyld".. Hvorfor er det, for noen mennesker, så vanskelig å si unnskyld...? De vet at de har gjort en kraftig feil, hvorfor ikke bare si unnskyld da? Vise litt ydmykhet, rett og slett! I stedet forsøker noen å snu om på flisa, ved å trampe enda mer og være enda mer jævlig... Letter dette liksom samvittigheten??

Det er rimelig trangsynt, når slike personer prøver å legge skyllen på andre, for å lette sin egen samvittighet.. Som om det er den andre personen sin skyld for at dårlige handlinger, bærer med seg konsekvenser.. Det blir for dumt syns jeg! Rett og slett for dumt!

Jeg syns synd på dette mennesket, som etter bedritne handlinger, ikke kan være voksen nok til å stå for det og be om unnskyldning! Et "unnskyld" fikser selvsagt ikke alt, langt i fra! Men ydmykhet etter å ha tabbet seg ut, vitner til at det i det minste bor et snev av samvittighet i personen..

Syns altså, virkelig synd på dette mennesket, som tydelig sliter innvendig... Som prøver vilt å trykke ned sin egen sannhet og ro seg vill, i sine egne løgner... Det må være slitsomt det... Da er det mye bedre å være ekte, så slipper man å bekymre seg for slikt... Rett og slett, be om unnskyldning, hvis man har gjort noe skikkelig dritt. Det hjelper INGEN å heve seg over, med å være enda mer stygg.. Det spiser bare opp innvendig det.. 

Natti <3

 

Huset mitt er SOLGT :( - :)

Litt blandede følelser... Både positivt og negativt... Huset er nemlig solgt!

Det gikk fortere enn forventet.. Visningen var i går og i dag er det solgt... Jeg og småguttene mine bor her nesten ut august, så vi slipper å flytte midt i ferien og har tid på oss, til å finne noe nytt..

Huset har vært den ene tingen, som har holdt meg igjen i så mange år.. Nå har jeg vel og merke bodd alene rundt 1 år, men det holdt meg igjen veldig, veldig lenge.. Ikke huset i seg selv, som en materialistisk ting, men hjemmet!! "Home is where the heart is"

Jeg er utrolig hjemmekjær.. Først og fremst til nabolaget, stedet der jeg er fra, der jeg har vokst opp siden jeg var født.. Dette hjemmet ligger på dette stedet, hvor jeg trives så utrolig godt.. Der hvor hjertet mitt er.. Selvsagt var det tanken om familieliv, I DETTE hjemmet, som drev meg lenge, selv om alt egentlig var "dødt".. Det er spesielt å se tilbake på hvor mye man faktisk takler, for å tviholde på et hjem, som ikke engang var et godt hjem, slik ting var...

Ca. 1 år har jeg bodd alene med guttene mine og det har vært runder opp og ned med banken, men det sier seg selv, at det er verre å sitte med et stort hus, når man er alenemor.. Salget gir blandede følelser..

Den dårlige følelsen, er at jeg "mister" hjemmet mitt... Ja, det er bare en ting, et hus, ikke noe av verdi sånn sett.. Men jeg har vært med på å bygge opp dette hjemmet.. Guttene mine har lekt inn og ut av dører, opp og ned av trappene og kjenner nabolaget som sin egen lomme... Man blir jo glad i naboene sine også, i alle fall de man har fått kontakt med :) Så er spørsmålet, hvor går ferden nå? Det skaper litt spenning i meg... En litt skummel, god følelse..

Nå, har jeg faktisk komt dit jeg aldri trodde jeg skulle komme! Huset er solgt! Det er INGENTING som binder meg til fortiden lenger.. Bortsett fra barna da ;P Men de er jo bare herlige :) Jeg står fritt! Jeg er ikke avhengig av noen og jeg aner ikke hvor ferden videre går... Det føles litt godt også! Litt stolthet over meg selv får jeg faktisk.. Det er et fåtall av de nære og kjær, som trodde det kom til å skje, med min tålmodighet gjennom alt.. hehe..

Jeg får en liten "gi faen" i meg.. NÅ er det mine to aller, aller beste gutter og min sin tur! Litt bitterhet er det, at det tok så lang tid, alt viser seg å være forgjeves og man får ikke igjen de årene.. "Det som ikke knekker oss, gjør oss sterkere"

Jeg trengte nok dette... Nå vet jeg hvordan jeg ikke vil ha det ;P





Et gammelt kapittel er avsluttet.... Et nytt kapittel kan starte... WOW! Jeg klarer ikke helt å sette ord på det i dag... Men WOW!

Derfor ble det STILLE fra meg!

Det er lenge siden jeg har fått tømt mine tanker her og det er flere grunner til det... Her er en av dem...



Bilder sier mer enn tusen ord, men noen ord forklarer alt.. Slik som ordene i denne quoten gjør.. Det var gale nok med drama i livet mitt fra før og det var ikke en tanke, at min lille blogg, som kun nærmeste visste om, skulle bli oppdaget av denne såkalte "dramamakeren", som mye av bloggen handler om..

Jeg har forstått at jeg tidligere har vært et samtale tema... Hva gjør jeg? Hvem er jeg med? Hvem snakker jeg med? Når går jeg ut? Osv... Osv... Det er bare trist i seg selv, at det ikke finnes viktigere ting å bruke tiden sin på... Spesielt når denne personen er en x, som prøver febrilsk å vise at han har kommet videre i livet... Da skulle det virkelig hatt LITEN og ingen betydning, hva jeg bruker livet og tiden min på...

Når alt nådde dit, at bloggen ble et av dagens gjøremål for dem... For vennene demmes.. "Hva kommer i dag mon tro?"  Da var det på tide å trekke seg litt bort kjente jeg... Jeg skriver ikke for å få noe bevist!! Det skrives for å bearbeide, for å få ut alt som jeg tidligere har sittet inne med... Det å bli TRODD, er selvsagt en god følelse, men ingen must!

Jeg har mine nærmeste.. Jeg har familien, vennene og alle vitner opp gjennom årene... De som VET!! De som KJENNER, både personen og historien! Jeg har ikke behov for å bevise noe som helst for hele verden... Det er enkelt for andre å dømme, når de ikke har vært der selv og/eller egentlig ikke KJENNER noen av personene involvert..



 Det er klart det er vanskelig, når man opplever motgang av personer som ikke en gang aner LITT!!! Jeg var selvsagt klar over at man kan møte på uenigheter, ved å blotte seg selv på denne måten. Like mye som man kan få de gode tilbakemeldingene, feedback og "boosten" til å "dra på" videre... Det ble bare litt for nært, når personer som får glede av at jeg lider, skal ha så mye innsyn i mine tanker...

Det kan ta tid og det kan være vanskelig, men jeg vet, at en dag vil alt til slutt bli lyst opp.. Bevisstheten bak alle mine valg og tanken om barna, som nettopp er det som driver meg, vil da bli forstått!

Sleep tight <3

Fantastisk tur



Hjemme igjen etter en fantastisk båttur :) Det var suuuuupertregt nett ombord, så det ble ikke helt som planlagt i forhold til bloggingen ;) Veldig trøtt nå, etter at båten var i land kl.7 om morgenen, så er tilbake senere med mer klokt å si ;P

Break it down!

"I think I found the light out  the end of the tunnel", så i påsken blir det bare kos....

Liker denne sangen her, også teksten.. Litt den samme følelsen jeg sitter med ;P Det er fortsatt rolig og stille rundt meg og guttene, så da skal vi benytte påsken til og virkelig kose oss :) Litt reaksjoner fikk jeg selvsagt, da jeg tok opp dette med snapchats som ble sendt til 8 åringen min, fra x'ens ferske kjæreste :) Jeg hadde ikke ventet meg noe annet.. Det er ikke enkelt for alle å se helheten og konsekvensene, når en manipulator er med i bildet og hans eneste mål er "hevn"..

Her ringes påsken inn med at jeg og guttene, sammen med mamma, stefar min og lillesøster, reiser til Danmark :) Det blir ikke mange timene i land, men vi får i alle fall komme oss vekk litt, spise god mat og oppleve god "danskebåt underholdning" ;) hehe


Før vi reiser i morgen, skal vi ha "påskeverksted", sammen med en av mine beste venninner og hennes sønn.. Her tenkte jeg altså, å prøve meg på å blåse ut egg for første gang :) Jeg har alltid vært litt fascinert av dette ser du, så det blir spennende å se om jeg får det til..

Vi er hjemme igjen på lørdag og på søndag blir det litt "voksentid" :) Paaaaaaarty! Jeg GLEDER meg! Guttene skal sove hos "mommo", så da er det bare å ta fatt på kvoten jeg har med meg fra Danmark ;P

Noen som har noen kjekke planer i påsken?

Jeg vil vite DIN mening!!

Jeg jobber i service yrket, nærmere sagt klesbutikk.. Som butikksjef, har jeg et brennende ønske om at vi, i butikken jeg jobber i, skal bli best...  Det er jo ingen hemmelighet at alle butikker jobber for å få mest mulig omsetning :) Hva skal til for å oppnå høy omsetning??

Selvsagt kommer det ann på varene og om trendsortimentet er bra, men jeg vil påstå at alt kan økes med en ekstraordinær, god servicen! Så, hva er god service??

Alle har jo forskjellige behov.. Noen liker å få hjelp til alt, mens andre liker å finne alt selv... Hvordan finner vi egentlig frem til den gylne mellomgangen her, det som betegnes som den "beste service"?

De fleste vet jo det grunnleggende.. Si hei til alle kunder, se alle kunder, smil til dem, bla bla bla... Dette er HELT KLART viktige aspekter med service biten, men HVA er det ultimate trikset? Hva er det som får DEG som kunde, til å huske shoppingopplevelsen SÅ godt og på en SÅ god måte, at du både anbefaler videre og kommer tilbake selv??



Jeg og mine kollegaer, som er selgere, ønsker ikke å gi en service som øker omsetningen med en falsk shopping/service opplevelse... Jeg tror det er viktig at vi, som selgere, er naturlige og ærlige mot kundene våre.. At vi ikke sier en kjole sitter som støpt, dersom den ikke gjør det.. At vi heller ikke slenger på en haug med mersalg som ligger mekanisk i det vi sier, men heller prøver å se etter kundens behov...

Jeg blir veldig glad om noen vil dele sin mening, eller fortelle sin erfaring :) Blogges i morgen <3



 

Quotes

Quotes sier det meste :) Godt ikke jeg er der... ;D #Bereal #Stayreal #Notface



Finn fargen i DIN AURA her :)

Jeg har alltid synes alternative ting er spennende og har vel på ingen måte en spesiell tro mot noe spesifikk.. At det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi vet, tror jeg nok :) Jeg kom over en test på facebook i dag, som handlet om hvilken farge aura vi har.. Testen gikk ut på at du skulle svare på spørsmål og finne ut hvilken farge du har.. Hver farge har en betydning og en beskrivelse av deg som person..

Hva er aura? Aura er et energilag som omgir alle levende og døde gjenstander.. Det er ditt personlige energiskjold og beskytter deg mot skadelige påvirkninger utenfra.. En frisk person, vil derfor ha en sterk og stor aura.. Mens en syk person, vil ha en svak og liten aura.. Det betyr allikevel ikke at alle som har en liten aura, er syke.. Det har seg visst slik at auraen krymper sammen, dersom vi er går i selvforsvar, er redde eller oppholder oss sammen med personer vi ikke liker :P

Auraen er stadig under utvikling og forandrer seg fra man er liten, til man er stor..

Det finnes flere personer som kan se auraer og de vi ofte hører om, som kan se dem, er synske eller healere.. Jeg leste meg frem til at det faktisk finnes en øvelse, som gjør at alle kan lære seg å se auraer..

  • Viktig at du er avslappet først, så bruk litt tid på å slappe helt av, uten noen ting rundt deg som kan distrahere deg..
  • Hold deretter høyre hånd med fingrene spriket, foran deg, mot en lys vegg..
  • Ikke se direkte på fingrene, men finn et punkt redd ved fingrene, som du fokuserer på..
  • Når du fortsetter å fokusere, vil det hvite eller grå punktet som er rundt hånden din, få farge.. Ikke flytt blikket ditt, da vil fargen forsvinne og du må starte på nytt..
  • Se hvilke farger som er i auraen rundt hånden din..
  • Du kan gjenta øvelsen på venstre hånd og dersom du ikke ser den like tydelig her, er det bare å fortsette øvelsen..
  • Etter hvert kan du prøve deg frem i speilet og se om du klarer å se auraen rundt f.eks. hodet..

Man kan ha flere farger i auraen, men ofte mer av de fargene som er dominant for personligheten din :)



Jeg fikk gul aura.. Så i følge testen, er min aura dominert med fargen gul.. "Du er optimist og oppmuntrende og du har en egen evne til å si akkurat de rette ordene til rett tid. De med gule auraer har en tendens til å ha god helse, sannsynligvis delvis på grunn av sin behagelig lynne. Selv om du av og til over-analysere situasjoner, ønsker du selv å gjøre deg selv og andre, så lykkelige som mulig."

"Personer med en klar, gul aura lever mye i sitt eget hode og tenker gjennom det meste.. Personen trives helt klart med å bruke hodet sitt, til å bryne på nye ideer eller konsepter.. Personen er underholdene og sosial, og har derfor et behov for å være sammen med andre mennesker.."

Det hadde vært spennende å gått til en person, som virkelig kan se auraen og som kan fortelle hvilke farger den er :) Spennende synes jeg..

Ta testen her; http://quizsocial.com/what-color-is-your-aura/

Det blir veldig langt innlegg om jeg skal utdype hver farge her, men om du ønsker mer beskrivelse av din farge, enn det du får i testen,  så legg igjen en kommentar ;)

 

Sov godt <3



 

 

FORBANNET!!!

WOW, jeg er NESTEN ordløs... Eller, jeg har vel kanskje alt for mange ord, men vet ikke helt hvordan jeg verken skal starte eller få formulert meg riktig... Problemet nå, er å holde seg saklig og det kan være vanskelig når noen tråkker over grenser med ens egne barn!!

Litt til deg, du nye og uvitende jente; "Velkommen" til nabolaget, skal du være...

NÅ er jeg forbannet!! Ikke nok med at mine barn ble direkte KASTET inn i den nye virkeligheten.. "Pappa hadde på samme måned som han fortale at han ville tilbake, men at mamma sa nei, fått seg en ny familie"! Ikke bare skulle de finne på kjekke ting sammen med dere og bli kjent, men de skulle flytte sammen og få både "stemor" og "stesøsken"!

Jeg, som mamma til disse guttene, får alle reaksjonene.. Jeg har oppdratt guttene omtrent helt alene og skånet dem fra alt jeg har kunnet skåne dem fra, mens vi bodde oppi alt.. De forteller meg mye og resten får jeg og de som står dem nær, via oppførsel.. Det kan enten være gråt uten grunn, sinnesutbrudd eller annen oppførsel man ikke kjenner igjen som normal...

Men dette klarte DU søren meg å toppe, ved å sende min eldstesønn SÅ mange snapchats, at du havne på topp 3.. Når gutten forteller selv, at "pappa sender lite snaps til meg, men XXX sender hele tiden", er det noe som skurrer... Her skriver du setninger som "hvordan går det med deg vennen?" "Jeg er glad i deg" og sender bilder av deg selv!!! Unnskyld språket, men HVA I HELVETE tenker du med???

Du har truffet sønnen min 3,4 ganger!!! Selvsagt sier ikke min sønn i fra til deg... Jeg har lært han høflighet!!! Selvfølgelig inkluderer han deg tilbake, han blir jo lovet ting av sin far for å gjøre dette!!! Nå synes jeg virkelig du tråkker over grenser! PASS PÅ dine egne barn, så skal jeg passe på at mine barn ikke lider!! Jeg håper for din del, at underet har skjedd og mannen din har blitt SÅ forandret.. Stemmer dette, skal du selvsagt få komme nærmere mine sønner!!! Men LÆR DEG EN TING!!! Det finnes ingen andre som kjenner sine barn mer, enn den personen som har oppdratt dem! Det er meg som tørker tårene demmes, når dagene ikke er så enkle! Det er meg som sørger for at selvbildet demmes stadig øker, til tross for all den dritten de har opplevd!! Det er meg som lærer dem rett og galt!!! Jeg vet veldig godt hva som er best for MINE gutter og der skal du virkelig ikke tråkke over grenser!!

Jeg VET med sikkerhet at du hadde reagert på samme måte, om det var dine barn det gjaldt.. I alle fall hvis det bor normalt morsinstinkt i deg! BACK UT fra mine barn, du trenger ikke oppdra dem også, det tar jeg meg av! Om det er rent jævelskap eller et forsøk på godhet, det vet jeg ikke... Men i en slik situasjon som disse guttene er oppi nå, der DU er TOTALT UVITENDE om hva de har gått gjennom, bør du ikke gjøre stort mer enn å bare "være"!

Om du noen gang får lest eller vite dette, vet jeg ikke.. Men vær sikker på, at jeg gjør alt i min makt for å FORTSETTE å skåne mine gutter, fra UNØDVENDIGE, negative opplevelser som virkelig ikke burde vært et tema!!! Takk!!

 

Det er 13års aldergrense på snapchat, han er 8 år.. Dette ble lastet ned av den hensikt, at han kunne ha kontakt med meg når han var hos faren og omvendt!! At du legger deg til på listen hans, er å dra det langt! Ting DU legger ut på "my story", vil også min 8 år gamle sønn se!!

 

Over og ut for i kveld, god natt!

Politiet bøtelegger, HVA MENER DERE?

Politiet bøtelegger bilister som varsler om fartskontroll, var overskriften ved flere sider i dag!  Jeg kom over et innlegg på facebook, som jeg ikke klarte å dy meg fra å kommentere på :)    http://www.ba.no/nyheter/article7291432.ece  <-- 

Hva mener dere om dette??

Jeg har kanskje blitt litt "voksen" i tankegangen, men jeg tenker at det er jo en grunn bak dette tiltaket!  De aller fleste synes det er helt på tryne og NOK en måte å dra inn litt ekstra penger til staten..

Det er jo en grunn til at de har både fart, promille og mobilkontroller.. Det er jo for å forhindre ulykker, ved å ta de som kjører farlig eller er uoppmerksomme.. Jeg har selv trødd ekstra på pedalen og komt over fartsgrensen, hvem har vel ikke det? Jeg har også kjørt i rompa på en bil som ikke brukte blinklys, fordi jeg lå for nært og med grei fart.. Hva om dette var et fotgjengerfelt og en person skulle over veien, der en ikke klarer å bremse i tide.. ...

Dersom en får beskjed om at det er fartskontroll 500 meter lenger fremme, er det selvsagt at man skjerper seg og nistirrer på speedometeret.. Man kjører forbi kontrollen og består med glans, før man tråkker inn gassen igjen etter å ha passert politikontrollen.. Noen som kjenner seg igjen?

Hva hjelper vel dette, dersom man ikke bryr seg ellers?

Det å gi bot for varsling, er kanskje litt sløs av resurser, når det finnes så mange andre viktigere ting politiet kan ta tak i, men baktanken er jo sikkerheten på veiene..

Det nytter ikke hvor fint man kjører selv! Dersom det er andre som ikke overholder fartsgrensen, kjører med promille eller måååå sjekke facebook statusen mens de kjører bil, er det lite de som overholder alle regler kan gjøre, om de er på feil sted til feil tidspunkt..

Derfor synes jeg det er et helt greit tiltak politiet setter i gang! Det er ingen som ønsker en usikker trafikk :)

Ha en fin lørdagskveld alle sammen :) Vi blogges i morgen :)

 

En liten "klishe" :P

WOW, jeg er heldig som har så mange, flotte og gode venner! Når det gjelder vennene mine, må jeg si at jeg alltid har vært heldig på den fronten.. De viser gang på gang, at de er der for meg, gjennom tykt og tynt! Noen falskheter har det selvsagt vært opp gjennom årenes løp.. De som er ute etter å slukke nysgjerrigheten sin og har et sterkt behov for sladder..

Faktisk, flere av de beste vennene jeg har nå, har jeg hatt helt siden barndommen.

Det er nesten som de lukter når de trengs ekstra. Da får jeg gjerne en telefon, en melding eller et hjerte i inboxen <3 Jeg håper så inderlig at jeg klarer å få frem hvor mye de betyr for meg.. Kanskje ikke like enkelt når alt blåser som en virvelvind rundt meg, men at de vet, at jeg vil alltid være der på eksakt samme måte, hvis behovet er der..

Til dere, aller beste venner og ikke minst familie som står meg så nær; Jeg er ufattelig takknemlig for at jeg betyr så mye for deg <3 Dagene hadde vært uutholdelige for lenge siden, dersom du droppet ut, da jeg aldri fulgte rådet ditt.. Du var i mot og ville selvsagt mitt beste, men allikevel var du med på turen, både i opp og nedoverbakkene.. Når alt ble som det ble, til mitt og mine sønners beste, var lettelsen så stor i dine øyne.. At du blir lettet og gleder deg så mye over meg, er for meg ubeskrivelig, på en god måte.. Vit, at jeg er her for deg og er veldig glad i deg <3

Noen av dem er nye venner, men absolutt like god! Jeg fikk denne teksten av en veldig god venninne, som jeg også er så heldig å ha som kollega;

Det varmer så utrolig mye og jeg fikk et par tårer i øyekroken når jeg leste denne... Den treffer rett i hjertet <3 Så til deg, min kjære venninne; Jeg setter så utrolig pris på deg, skal du vite.. Du ser både meg og det som skjer.. På tross av alt annet urettferd, som du jobber mot gjennom veldedighet og som også er mye verre urettferd.. Så har du allikevel tanker og kjærlighet å tilføye meg og "mitt drama".  Du lytter og du forstår <3 Du skal vite, at jeg alltid vil være her for deg også.. Hjertet ditt er stort og jeg er glad i deg :)

"Ekte venner, er de som vil si at kjolen er fin, selv om den da blir finere enn dem har på selv.. Falske venner, er de som vil anbefale en annen kjole, i frykt for at en skal gå i finere kjole enn dem selv"

Det er super viktig å ta vare på de gode og ekte vennene man har... De stikker frem i tøffe perioder og glir aldri helt bort.. Med denne lille "klisjeen", men sannheten, vil jeg ønske dere en god natt <3 <3

Rørende!!

Sjekk dette:

 
 
Så utrolig rørende <3 Nok en budskap om å ikke la hard bakke ødelegge føttene til å trø videre, på vei mot mål :)
 
Nå er det straks tid for å komme seg til megleren, for å godkjenne prospekt... Huff, jeg må bare prøve å tenke at det dukker nok noe enda bedre opp og at hus og penger ikke er verdt et dritt liv!! :) Så litt jobb innimellom dette, før det blir kos i kveld..
 
Kommer tilbake i kveld med noe mer spennende, måtte bare dele denne videoen ;P

JUST BE FREE --> mot BikiniSesongen


& LIVE IN THE MOMENT <3

 

Jeg kjenner de stille dagene, uten alt for mye drama... Energien stiger og lystene kommer tilbake :) Man vet aldri hvor lenge det varer, så her gjelder det å komme så langt som mulig, på kortest mulig tid ;P

Jeg var på jobb igjen i dag og det var ganske fantastisk å jobbe med de supre jentene igjen... Etter jobb, var det hjem til guttene mine og det er deilig og bare sitte å observere dem, hvor perfekte de er, på hver sin måte <3

I dag har det regnet, men jeg kjenner lysten til et grillparty med gode venner, når solen melder seg igjen.. :D

Så var det denne "sommerkroppen" da, som alle prater om... Har dere begynt på den?? Noen har den kroppen alltid da, men jeg tror ikke jeg sier feil, når alle har noe å fikse på før bikinisesongen ruller inn for fullt.. Jeg har prøvd mye forskjellig opp gjennom årene.. Du vet, kroppen blir litt tregere etter man får barn og det tar kanskje litt lenger tid ;P Min tålmodighet er ikke fullt så god når det kommer til sånt..

Jeg liker følelsen man får etter en treningsøkt, men har vel som de fleste andre, totalt "cravings" etter godteri og sjokolade til tider... Med min tålmodighet, skulle jeg kunne trykke i trynet med sjokolade, for så å være fitness modell etterpå ;) Det går nok ikke, så jeg vurderer å ta en feig, grusom, men kjapp metode.. Nemlig SHAKER! De smaker helsekost og lager klump i halsen, men de er jammen meg effektive og de funker til en kick start...

Jeg har jo startet før, men det har glidd litt ut.. Det har nok mye med at jeg har vært mer stressa, lei meg og sint, enn å klare å fokusere på noe annet enn barna...

Sunne, gode oppskrifter med lite karbo, mottas med stort takk :) :) :)

Baktanke... Eller redsel!! NOE er det!

Det ligger ugler i mosen... Det er noe som ikke stemmer... En baktanke kanskje? Eller en redsel for noe? Det kan være så mye, men dette er jammen ikke dagligdags...

Kan helgens opprør som jeg skrev om på søndag, være tanken bak at alt nå plutselig har snudd seg rundt?? Det har skjedd før, MANGE ganger!! Det varer en stund, hvor alt er rolig og greit, før neste bombe blir satt inn.. Det er vel dette vi i dag kaller en form for bipolar lidelse, eller kanskje bare en ny taktikk... Jeg slapper i alle fall ikke av og står for alt det samme fortsatt.. At slike mennesker, eller mennesker generelt KAN IKKE bare endre personlighet OG adferd over natten! Når han aldri har vært der for verken meg eller sine egne barn, er det ikke mulig at det plutselig faller inn,  både kjærlighet og empatiske følelser..

De små tegnene er der, men når personen selv ikke kan komme med sannheten og heller få hjelp, en gang for alle.. Ja, da nytter det lite.. Vennene hans er en ting, de er jo ødelagt av all slags stoffer og steroder, rett og slett misbruk av slikt.. Så det er ikke rart at de er blinde.. Men at hun, som snart flytter inn i nabolaget mitt etter så lite kjennskap til han, ikke ser varslene, er for meg helt absurd..

De får leve sitt, gå i fellen, late som lykken er langvarig og alt som følger med... Så lenge jeg blir utelatt fra spillet, inkl. barna mine!

Huset jeg bor i nå blir lagt ut for salg rett etter påsken, det er litt vemodig! Faktisk veldig vemodig! Dette var en gang drømmehjemmet og selv om det gjemmer seg mange vonde minner her også, har jeg stort sett vært alene med barna i dette huset... Denne boligen, som holdt meg SÅ lenge igjen, skal nå selges... Jeg skal se andre parkere sin bil i innkjørselen, andre som løper opp og ned trappene  ved gårdsrommet og det blir selvsagt et stort steg i seg selv...

Dette er nabolaget jeg er ifra, har vokst opp i og ønsker å forbli i... Deretter tenker jeg litt lenger og jeg vil jo virkelig ikke bo så nærme denne "skrullen" som lever et stormende og falskt eventyr... Jeg er inne på tanken om det heller ville vært bedre å se på noe aktuelt, litt utenfor dette området... Jeg orker ikke å ha det så tett på meg, når alt er så åpenlyst og resten så blinde.. Naboene rundt her nå er uenige, de ser det flere andre ser og mener selvsagt at man skal heve seg over slikt, men jeg vet ikke jeg... Tar dag for dag, så fikser nok fornuften opp :) Jeg liker å tro at det er en mening med alt og at alt skjer som det skal uansett, så bare "Go with the flow" ;P


Natti :)

BUSTED!!! :(

Da har det seg slik at denne bloggen har visst spredt seg.. Om det er via rykter eller at tekstene er blitt gjenkjent, aner jeg lite om.. Hovedpoenget er at jeg er redd en av mine faste lesere, er denne mannen jeg har skrevet så mye om... Han som jeg aldri har visst hvor jeg helt hadde ogsom jeg  fortsatt er utrygg på hvor står.. Han som har gitt meg titusentalls av løfter, som nå gir de samme løftene til en ny person... Han som har "fucka opp" hodet til både meg og de nærmeste, i så mange år og klarer tydeligvis å trollbinde nye bekjentskaper med skallet sitt...

Dette medfører til at jeg blir nødt til å holde litt igjen... Jeg ønsker ikke å gi verken denne personen, eller hans nye bekjentskaper så mye innsyn i livet mitt.. Dette vil jo gi han en ufattelig følelse av kontroll!

Med dette vil jeg altså si; Jeg spyr av falske mennesker! Mennesker som ikke takler at sannheten kommer ut, like lite som de takler å være sannheten selv! Min tanke er jo det at det må være fryktelig slitsomt og hele tiden skal gå rundt å tenke på hvordan man er, eller hva man sier! Man må rett og slett huske på hva man har løyet om og HVEM søren vil leve sånn???

Det er virkelig tragisk for de menneskene som har det så kjipt, at de må fremstå annerledes enn det de faktisk er.. Da er det bedre å stå frem og heller få hjelp, om problemene er hjelpbare.. Det er ikke bare trist for de menneskene som selv er slik, men også for de som knytter seg til slike mennesker..

Jeg synes det er virkelig skremmende, at det finnes så mye falskhet der ute.. Man kan tro at man kjenner personer og det kan man tro lenge, helt til skallet ikke holder lenger.. Det sprekker ALLTID! "Tryggheten" bak en falsk person, er jo nettopp det, at de alltid sprekker eller blir gjennomskuet.. Omgangskretsen er sjeldent dem samme gjennom alle år!

Jeg har fortsatt noen GODE venninner, helt tilbake fra barneskolen og ungdomskolen.. Det er som om ikke noe har endret seg når vi treffes og det er en utrolig god følelse..

Det er litt rart, hvis man tenker over det.. Hvordan det må være for en person, som ikke er seg selv I DET HELE TATT! Når er disse menneskene fri, til å være seg selv fullt ut? Alle mennesker har behov for å være seg selv av og til.. Ingen klarer å drive skuespill i lengden, det må jo være til å bli sprø av..

Helt seriøst, hvilken glede kan slike mennesker få ved å trykke andre ned i tillegg? De speiler seg selv, helt klart, men det kan da ikke gi dem en bedre følelse innvendig... For meg blir disse tingene alltid forståelige.. Jeg sier heller ifra om det er noe.. Er jeg glad eller har en utrolig kjip dag, ja da er det bedre å si i fra, enn å rive seg selv opp innvendig ved å late som noe annet... Om man ikke ønsker å dele, ja da er det bedre å ta seg en kveld alene, uten folk rundt og takle det som det er... Det hjelper i alle fall IKKE å lage et helvete for andre personer, uansett hva som er grunnen bak og hvordan man føler det :)

Lenge leve ærligheten og karma! Man får alltid tilbake det man gir, så da er det best å leve ekte <3

Nattaklem fra meg :)

Dette ELSKER jeg!



1. Jeg elsker mine to fantastiske gutter! De gir meg så mye glede i hverdagen og jeg blir fascinert over hvor mye to små tasser kan ha å fortelle.. De har begge utrolig varme hjerter, der de har stor omsorg og empati for andre mennesker.. Det er jeg så utrolig takknemlig for! De undrer over ting som hvordan mennesker kan kjøre over dyr, for så å stikke av. At når de rydder rommet, kan de finne masse leker å gi bort til barn som trenger dem mer.. De er høflige blant folk, men allikevel bare barn som kan være  "rampete" hjemme, som alle andre barn :) De er mitt alt <3

2. Jeg elsker reker og krabbeklør! Det er noe jeg kunne spist ofte og det gir en utrolig sommerfølelse <3 Litt kresen er jeg, da jeg ikke rører "det brune" i krabben ;P

3. Sol og sommer, er også noe jeg synes er fantastisk! Det er helt utrolig hvordan sol kan hjelpe på humøret, jeg ser virkelig frem til sommeren.. Det er så deilig når barna kan leke ute. Det blir med en gang mye mer sosialt, da flere barn samles ute i gatene. Uteservering på en fin solskinnsdag er også utrolig kos.. Nå kan sommeren bare komme <3

4. Jeg liker trening! Det er ikke alltid jeg liker tanken på å dra meg selv opp av stolen, for så å komme meg på trening.. For det er jammen ikke bare-bare,  men fy søren så deilig følelse man får etter trening og hvis man får resultater av treningen.. Ikke minst at man får bedre helse og økt energi av det <3

5.Gode venner, er noe jeg setter ufattelig pris på! Det er i vanskelige perioder, som nå, at man merker hvem de ekte vennene er og det gir en god følelse å vite at man uansett har noen der.. Noen du kan si alt til og stole på.. Noen du kan le med, eller gråte til.. Noen du selv kan støtte og hjelpe.. Rett og slett noen du kan være deg selv med og allikevel er de der, ved din side <3

6. Jeg elsker familie! Jeg liker ordet familie og er selv veldig knyttet til min familie. Jeg setter veldig pris på dem. Selv, er jeg også en "familieperson" og det er nok tanken på "den perfekte familien" med mann, barn, hus og hund som har holdt meg igjen så mange år..

7.Jeg ELSKER musikk! Jeg har egentlig ikke noen favorittmusikk jeg liker, er ganske allsidig sånn sett.. Det eneste som ikke funker, er opera, hard metal og rap uten et fengende refreng :) Det er alt etter hvilken dag det er, hvilken setting det er og hvordan humøret er.. Musikk kan påvirke noe enormt.. Er man lei seg og setter på den rette sangen, kan man virkelig føle som om man slår gjennom en glassrute og hever hodet høyt opp av selvsikkerhet og glede <3 Kom gjerne med musikktips :)

8. Jeg elsker hobbykvelder, når jeg får det kreative over meg.. Da kan jeg sitte i timevis og enten male bilder, stryke på lys eller lage kort. Ekstra kjekt er det om man har hobbykveld sammen med noen og kan gi hverandre inspirasjon og selskap <3


9. Jeg er glad i quotes! Det er noe jeg kan ha i bilder jeg lager, klister på veggen eller på kjøpte skilt.. Har jeg arrangert en middag for nære og kjente, kan jeg garantere deg at det ligger en serviett med quote på bordet :) Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg liker dem så godt, kanskje fordi de er inspirerende og jeg kjenner meg igjen i mange av tekstene <3

10. Jeg liker sosiale sammenkomster med familie og/eller venner.. Enten om det er en spillekveld hjemme, filmkveld hos ei venninne eller en bytur med dans og sprell.. Det er som å koble ut av en ellers travel og hektisk hverdag, glemme seg litt bort med kos og gøy <3

 

Håper alle får en god natt søvn :)







Derfor blogger jeg

Jeg skrev i forrige innlegg at jeg ønsker å få frem noe av det positive av alt rundt meg også, da jeg selv har lyst å fokusere på det som er bra i stedet.. Dra seg selv opp, fremfor å dra seg selv ned.. Det skjedde mye i helgen, som gjorde at jeg ikke fikk notert ned mine tanker her, verken fredag eller lørdag.. Jeg skal ikke glemme det positive, men jeg ønsker å få et par ting klinkende klart!

For de av dere som mener at jeg enten syter eller søker sympati, SLUTT å les hva jeg skriver da vel! Alle velger jo selv hva man ønsker å legge energi i og da er det bare så enkelt, at man ikke trenger å lese hvis man føler slikt :) Liker ikke jeg fiskeboller, nei, da spiser jeg ikke fiskeboller heller! :P

Jeg er heller ikke krenkende i det jeg skriver.. Krenkende og sjikanerende er man hvis man bevisst henger ut enkeltpersoner, navngir personer, eller bruker usaklige ord som gjerne ikke er relevant til hva som faktisk ER! Dette er mitt "fristed"! Her kan jeg få tale min historie OG få tilbakemeldinger av mennesker som enten har vært, eller er i samme situasjon. Man får rett og slett en form for "støtte" og forståelse, der andre utenforstående, kan kjenne på hvordan jeg opplever det.. Det sistnevnte høres kanskje litt rart ut, men når en går i mange år, der 1 person gir en stor omgangskrets et vrangbilde av sannheten og en selv blir uthengt som den galne, gir det en utrolig god følelse når rettferdigheten treffer inn og man tilslutt blir forstått.



Det er ikke før veldig nylig jeg ser hvordan det faktisk har påvirket meg og det er på en negativ måte.. Det er heller ikke enkelt å bygge opp noe, når ødeleggelsene skal fortsette, selv etter at alle egentlig skal ha kommet videre!

Politiet måtte bli tilkalt på lørdag, da jeg hadde et rolig besøk av ei venninne og typen hennes.. Vi var kun oss 3! Jeg skal jo ikke få lov til og verken ha besøk, eller ha det gøy.. Jeg skal rett og slett ikke få lov til å komme meg helt videre.. Det ble alvor av de mange truslene, hvor denne mannen jeg aldri har nådd gjennom til, plutselig står i stuen der vi sitter! Han ba oss ordrett om å komme oss til helvete ut derfra. Jeg kan ha forståelse av at han kanskje ikke ønsker fest i huset, der han eier 50%, frem til huset er solgt.. Men her sitter vi kun 3 st. under helt rolige omgivelser og bare prater og koser oss. Det ble dytting, skrik og han hevet en flaske mot oss, som skulle knuses vel og merke..  Politiet fikk ordnet saken, så vi kunne fortsette kvelden... Det som blir relevant å nevne her, er at de 3 første mnd. etter at vi flyttet fra hverandre, bodde han i huset og jeg flyttet ut.. Det foregikk fester hver eneste helg og jeg hadde da lite jeg skulle sagt.. Jeg mener ikke jeg drar den langt når jeg inviterer 2 venner på besøk!!

Ellers, så var det utrolig godt å klemme på guttene mine igjen i dag <3 De er virkelig to utrolig fine personer, med så varme hjerter begge to <3 Så jeg får få utløp for positiviteten i morgen ;P Noe annet måtte bare ut først :)

Natti..

HATE er et sterkt ord!

Det er ganske utrolig hvor fort ting kan snu.. I går, som jeg skrev da, snakket jeg med den nye kjæresten til far til barna mine.. Jeg fikk jo følelsen av å nå gjennom, MEN så feil kan man ta... I dag ser det ut som om det ikke har nådd gjennom i det hele tatt. Jeg hører de planlegger at barna mine skal overnatte hos henne denne helgen... Her får de altså liten, eller ingen sjans til å bli kjent med både personene og situasjonen først.. Barnas far og kjæresten får det fremstilt som om det er jeg som er gal. Jeg som ønsker at de først og fremst skal finne på ting sammen med barna og bli kjent først, før de kaster de alle sammen på tidenes "slumber party".

Hate er sterkt ord... Siden jeg var liten, har jeg lagt veldig mye i det ordet. Ble det brukt i rent sinne, kunne jeg sitte LENGE med dårlig samvittighet... Jeg tror dermed sagt at jeg er på nippen til å bruke dette ordet når det er snakk om far til barna mine og det er skremmende... Ikke en dag fred fra mas og dritt, ikke i dag heller... :(  Nå gir jeg opp altså! Jeg gir opp kampen og får heller kjempe mer når kreftene er tilbake, eller hvis jeg merker store reaksjoner på barna etter hvert.. Da er det bare å lene seg tilbake og se hvordan alt dette blir fremover, med mine snart nye naboer..

I dag startet jeg på min 3 antibiotikakur!! Har visst fått bihulebetennelse og håper NÅ at jeg kan bli frisk som en fisk, en gang for alle :) Kroppen er sliten etter mye påkjenning og hode vil så mye, så nå er det på tide at det blir et samarbeid der :)

Det blir et litt "kortere" innlegg i dag, da hode mitt føles som om det holder på å sprenge av tetthet, men er tilbake i morgen :) Da tenkte jeg å fortelle om noen kjekkere ting, for med mine to fantastiske smågutter, har jeg også veldig mye glede i hverdagen..

Tusen takk for i dag, sov godt og god natt <3 <3



 

Det er HAN jeg ikke stoler på!

Hei på dere!

Jaja, jeg skal i alle fall vente på "ridderen med den hvite hest", som står opp og er alt man både trenger og fortjener... Det positive med at man går gjennom det jeg gjør og har gjort, er at kravene for hva som er godhet blir litt lavere og man krever ikke like mye for å bli lykkelig.. Den negative tvisten med dette, er jo at man fort kan falle i samme fellen igjen, da man faller fort for litt godhet... Enten om den er falsk eller ekte...

Uansett.. Nå har da ikke jeg verken lyst eller planer om å hoppe inn i noe nytt forhold med det første.. Tror jeg skal finne en trygg grunn for meg selv og barna først, så får vi ta tiden som den kommer :) Det som er gøy å tenke på, er at jeg kan føle den nyforelskede følelsen igjen.. Den som gir sommerfugler i magen og en nervøs følelse når man skal spise sammen for første gang.. Den er deilig den :) Det er en fin tid å være alene på da, må jeg si.. Med sommeren i møte og flørting i solen :P



For å nevne litt av hva som skjedde i dag, traff jeg på barnas far og det ble selvsagt diskusjon til det usaklige... Det er rart når man observerer, hvordan han sporer av et saklig tema som har med hus og barn å gjøre, til å bli om hvem gutter jeg har snakket med og hva jeg har gjort, i tiden etter at vi flyttet fra hverandre.. Det nytter ikke prate med han, det er rett og slett umulig!

Jeg fikk greie på at han skulle ta med seg sin helt ferske kjæreste på tilstelning med eldstesønnen min... Dette er ikke greit for meg enda, da jeg VET hva som er fakta og min sønn trenger ikke å bli utsatt for slike, ubehagelige situasjoner nå...

Like etter at jeg gikk derfra, ringte telefonen min.. Det var denne nye dama som ringte.. Hun var lei av alt drittsnakk som foregikk, noe jeg sier meg enig i.. Det blir veldig feil når det er HAN som er mellompersonen og man kan rett og slett ikke stoler på at det er rene fakta kommer ut, men heller hvordan han ønsker at det skal komme ut.. Jeg fikk forklart min side av saken, fortalt litt om egne erfaringer som gjør at jeg er så skeptisk og føler i alle fall at jeg ble forstått... Det ble svelget mange "kameler" under samtalen, da hun blir nødt til å ta noen av erfaringene selv...  Jeg har selv vært i hennes posisjon og man tror ikke alt andre forteller da..

Det var setninger hun sa, som allerede viser at det begynner å klekke i skallet hans. Men det er fortsatt så nytt og derfor enklere å hale henne innpå igjen.. Det var faktisk godt å få pratet med henne.. Spørsmålet jeg sitter igjen med, er om hun var like ekte som meg... Forstod hun virkelig, eller var det bare noe hun sa..?. Tar hun til seg noe av det jeg sier, eller lukker hun ørene helt igjen?... Det gjenstår å se.. Ingenting er bedre enn hvis hun forstår og at vi kan ha en ok tone.. Det er HAN jeg ikke stoler på..  Nå syns jeg bare synd på henne :( Det er tragisk at hun tar inn sine 2 små barn så fort, men tiden vil vise hva som skjer her..

I helgen har jeg veldig lyst til å finne på noe gøy, sammen med gode venner! Jeg har lyst til å le og ha noe litt "lettere" å skrive om her en dag ;) Med det, håper jeg har jeg kan bli frisk.. HELT frisk og med topp energi :)

Sov godt og god natt <3




DER SPRAKK jeg!! :O

Hvor lenge klarer du å "ta imot" og bare akseptere? Ta imot urettferd, krenkelser og stå helt stille utenfor, bare å observere og akseptere at det foregår løgn og krenkelser bak ryggen din..

Vel, i dag sprakk det for meg.. Hormoner er på sprell når det nærmer seg det månedlige, formen er heller ikke på topp med tette bihuler og hoste, så i dag fikk jeg rett og slett NOK! Det som gjorde utslaget, var at eldstemann fortalte nedlatende usannheter om meg. Dette har han tydeligvis plukket opp et sted, fra farssiden vel og merke.. I tillegg skulle jeg bestille ferie for sommeren, men fikk tilbakemelding av den andre parten, som også må signere for at minstemann skal få nytt pass, at jeg bare kunne holde meg hjemme i sommer. Han ikke var interessert i å gi noen signatur.. Der SPRAKK jeg!!

Bruker man barn i en kamp av bitterhet, er man direkte ondskapsfull og da finnes det få, eller ingen fibre i kroppen som kalles empati.. Jeg er nå, SÅ drittlei og ønsker å styre livet mitt selv! Er lei av og hele tiden føle på at jeg verken kan si meningen min, eller gjøre som jeg vil, uten at det slår tilbake på meg! Hvilken rett har han, til og plutselig komme med store ord å si om alt, når han ikke har vært tilstede i noen av årene ellers?!!

Dette fikk meg til å sende en melding til både Mr.X og hans nye, i håp om å bli tatt seriøst! I håp om at nå MÅ vi få fred og tenke på barnas beste! Det ble en stor diskusjon av at jeg åpnet kjeften min.. Burde kanskje bare holdt kjeft.. Det er ofte det beste, men denne gangen måtte alt ut og vel så det...

I starten føltes det godt, men så innhenter samvittigheten meg.. Jeg skal ikke ha dårlig samvittighet, det vet jeg.. Det er jo en siste handling, et håp og en rett til å forsvare seg selv.. Det er alltid 2 sider av en sak, heter det jo.. Så jeg har da like mye rett til å forsvare min side, når disse menneskene har så lite spennende liv, at de kan la seg bli engasjert av drittsnakk som kommer fra en psykopat.. At samvittigheten kommer, er nok på grunn av alle gjentakelser fra han, gjennom alle år, at det er meg som er skyld i alt negativt.. NÅ har jeg sagt mitt, så nå trer jeg meg tilbake..



Nå som alt er sagt, bør han nok vise litt forsiktighet.. Kanskje det kan gi resultater i forhold til samarbeid og "godhet"..  Jeg skal bite tennene sammen og gjøre det beste utav situasjonen.. Jeg skal godta, så lenge de ikke tråkker over meg, mitt hjem og mine grenser her... Når man tenker over det, er det ganske spesielt at han ønsker å sette meg opp mot henne.. Med løgn og drittsnakk... Det skaper jo bare unødvendig dårlig stemning, som igjen smitter over på barna... Det at han gjør dette, vil jo jeg si, at vitner til at det er ting han skjuler.. Ting han kanskje er redd for at skal komme frem, dersom jeg og henne hadde fått bedre kontakt.. hmm..

Nå må jeg rett og slett tilbake til sporet mitt... Har dere kjent at dere sporer av, dersom det føles litt mye til tider?



Nå skal jeg rett i loppekassen og håpe at bihulene og hodet føles litt lettere i morgen :) Natti natt kjære lesere <3

 

BELIEVE

God kveld :)

NÅ skal dere høre.. Jeg tror alltid at det ikke kan bli stort verre og at stuntene som blir gjort mot meg og barna ikke kan toppes enda mer...  Jeg trodde huskjøpet som jeg tidligere har skrevet om, var toppen av kaka (http://dramamamman.blogg.no/1395096315_bunnen_eller_et_steg_.html), men der tok jeg visst feil..

På lørdag hadde jeg, barna, søsteren min og min kjære mamma vært på kino.. Når vi kom hjem, var det stappa med biler i innkjørselen, så jeg parkerte bilen litt lenger borte.. Gående, på vei oppover fikk jeg øye på Mr.X, et par kompiser OG den nye dama hans... Det at de var sammen der i seg selv, var ikke det som plaget meg.. Tanken var nok mer på; "hva søren gjør de i gårdsrommet, der hvor jeg bor" og dette, den helgen JEG har barna...

Dette synes jeg er både respektløst og latterlig!! Å oppsøke meg på denne måten og det, foran barna, er ikke ok... Som om ikke mine små  gutter der har fått nok og ikke bør settes i den ubehagelige situasjonen som oppstod... Mr.X spiller jo en helt annen person ovenfor disse nye vennene, enn hvordan han er mot meg og barna.. Dette ble bare skikkelig ekkelt!

DEN dagen, når jeg kan sette meg ned å kjenne at jeg er FRI og at gleden kan strømme gjennom kroppen som aldri før, er en dag jeg ser veldig frem til.. Når man vet at et kjipt og vondt kapittel i livet er over og at man har seiret over det.. Rettferdigheten har seiret og man føler at kampene man har tatt, ikke har vært forgjeves..  Å, SOM jeg gleder meg!



Satt tidligere i dag, ute i solen og hørte på John Mayer- Belief --> https://www.youtube.com/watch?v=MZjZI6eGtcM .. Jeg er vanligvis ikke storfan av den type sanger, selv om jeg egentlig er litt "altetende" når det kommer til musikk.. Jeg har gode minner fra denne sangen, så mulig det er derfor jeg smiler når jeg hører den.. Den gir en liten sommerfugl i magen, som igjen får frem et smil.. Når solen skinner ned og lager skyggene enda mer klare, forsterker det følelsen som sangen gir.. Lys... Håp... At nå kan det bare en vei gå og det er fremover :)

 

Jeg lærer ALDRI at jeg bør komme meg i seng tidlig, for å ikke bli såååå trøtt dagen etter... Det er solskinn om dagene da, så dette hjelper på, for å våkne litt :)

Natti natt kjære dere..

HVOR går grensen, mener dere???

Når er man for ærlige??? Hvor går grensen for hvor mye man skal legge ut til andre? Når det kommer til blogging, hvor er grensen her? Hvor går grensen, der folk utgir seg "for mye", eller "for lite"?

Alle opplevelsene jeg har vært gjennom de siste 10 årene har selvsagt påvirket meg.. Samme hva man opplever, positive og negative ting, vil det selvsagt påvirke alle og enhver og bidra til å forme den personen man blir og er... Det er ikke alltid enkelt å sitte inne med alt selv og av og til er det behov for å dele sine opplevelser og følelser med andre.. Dette er jo kanskje for å få en slags bekreftelse på at man selv ikke er helt på viddene, men også for å være en form hjelp til personer som enten er, eller har vært i samme situasjon...

Det blir litt på samme måte hvor en alkoholiker går på a-møter i grupper, der de snakker om sine opplevsler og hvordan de har det... Selvsagt er jo dette eksepemelet mye mer alvorlig enn det flertallet av oss sitter inne med, men hvem skal bedømme hvilke behov som er greit og ikke greit? Alle har forskjellige måter og takle ting på..

Jeg tenker at synsvinkelen man bruker har mye å si... Både når man sier ting og skriver.. Det er ikke riktig å henge ut andre personer, men det er heller ikke feil å fortelle om egne opplevelser.. Så hvor skiller man da, dersom egne opplevelser henger ut andre personer?



Mine innlegg er f.eks. veldig ærlige og kanskje til tider litt for detaljerte.. Dette er egne opplevelser, som etter mange år har nådd toppen og da hjelper det å få det ut en plass.. Folk som har stått på utsiden har sagt lenge, at det var så gale som det var... Så blir man liksom værende, en blir vant til å ha det slik og ser kanskje ikke lenger selv hvor gale det faktisk er.. De som står utenfor, ser heller ikke hvor galt det er etterhvert, da alt blir så "vanlig" og rådene aldri når frem..

Jeg skriver ikke blogg for å få oppmerksomhet i den forstand at jeg ønsker å nå noen bloggtopp.. Jeg bruker ikke min historie for å gi meg selv oppmerksomhet, i den grad at folk skal synes synd på meg.. Jeg skriver fordi det hjelper å få alt ned på papiret.. Man glemmer litt underveis, men så kjenner man allikevel på følelsene alt har gjort og da er det greit å det på papiret.. Det er selvsagt veldig godt å få tilbakemeldinger, men da mener jeg feedback som, at det ikke er meg selv som er ute av sporet, eller kommentarer fra folk som kanskje har følt det likt.. Som jeg har skrevet i tidligere innlegg, hvem syns ikke det er greit å bli sett og føle seg hørt?

Man har venner, gode venner og familie.. De er der alltid og det setter jeg ufattelig pris på.. De vil aldri dømme, uansett.. De har selvsagt sine meninger, som alle andre, men de er der.. På tross av at man har dem, er det alltid litt annerledes å både fortelle og høre fra andre man ikke kjenner.. Dere vil jo se alt på en annen måte, enn de som står nær..

Gleder meg til å få feedback på hva dere tenker, når det kommer til disse grensene...

 

Natti natt fra meg <3

Ikke push mine grenser!



Den dagen i dag.. Kommer tilbake med flere tanker og meninger i morgen.. Natti natt kjære godtfolk <3

Lev, her og NÅ!

Frykt er et stort og negativt ord, som jeg tidligere har skrevet om... Men hvis man tenker videre, fra frykt.. Frykter du for fremtiden?? Eller kanskje du fortsatt er i fortiden??

De fleste av oss vil kunne svare ja på minst et av disse spørsmålene.. Jeg selv, dveler litt over fortiden og tenker av og til på hvorfor jeg ikke gjorde ting annerledes.. Hvordan jeg kunne ta imot så mye som jeg gjorde.. Det er klart at da slår tanken meg, at kanskje jeg ikke hadde fått begge guttene mine da.. De ville jeg jo aldri vært foruten! Så tenker jeg selvsagt på fremtiden... Man analyserer scenarioer i hodet sitt og gruer seg til ting man TROR skal skje..

 

Vi! Alle, har nok mye å lære her.. Bli mer bevisst og leve mer i NUET! HER OG NÅ!! Men det er fryktelig vanskelig til tider..


Tankene kan man ikke styre og følelser kan man heller ikke gjøre så mye med.. Så hva gjør man når tanken om fremtiden kommer og bremser oss ned? Det er jo slik at vi som regel styres av negative tanker.. Selvsagt skjer det, at vi tenker og gleder oss over hva som kommer, selv om vi ikke vet med sikkerhet. Som oftest er det kjipe tanker, dessverre.. Det kan gi konsekvenser i at man ikke tør å satse der man ønsker, at man ikke tar muligheter man egentlig ville tatt og at man ikke våger å uttale seg, der man har så mye å si..

Jeg tror det er viktig å ta dag for dag og ikke mer enn det.. Det er vanskelig, men jeg tror også det er viktig og ikke ha noe som helst av forventninger til dagen..

Mobiltelefoner, ipad og sosiale medier tar mye av tiden til alle.. Dette gjør at man lever mer i en nysjerrighet av andres liv, eller i tanken om hvordan man kan bli best i spillet.. Klarer man å legge fra seg disse "dingsene" på dagen, kan man kanskje ta seg selv i å glede seg til kvelden, for da kan vi endelig sjekke statusen på facebook, eller sette seg ned og leve seg dypt inn i et spill.. Jeg tar meg selv i det hele tiden, at jeg konstant må ha telefonen rundt meg og nesten bli "styrt" av denne..


Mitt mål vil være å legge fra meg denne litt mer og heller legge merke til alle små gleder som dukker opp under dagen.. Det kommer jo så mange gullkorn fra minstemann... Eldstemann vokser så fort og har mange tanker om alt, som han ønsker å dele.. Hvis man ikke lar oss styre av tankene som løper løpsk om fremtiden eller fortiden, kan man faktisk få det veldig fint...

Alt skjer som det gjør uansett... Det er da bedre å ta dag for dag som den er, jobbe seg sakte fremover med små skritt og ikke tenke så mye på hverken hvordan det har vært, eller hvordan det kommer til å bli..

Natti natt <3


 

Alt DRITT er IKKE ok!

God morgen!

Jeg leste et av innleggene til "jegtrorat", som handlet om "Når barn har kjæreste". Det handlet om barn med foreldre som har gått fra hverandre.. Dette innlegget satte en liten tankevekker i meg, så jeg fikk lyst til å få dem skrevet ned.. En litt annen vri, der hvor min tanke faller..'

Er det slik at barna tar skade av foreldre som går fra hverandre?? Tar de skade av å bli oppdratt av en alenemor, uten at far er tilstede? Får de et vrangsbilde av forhold, med at det er enkelt å gå fra eller bytte kjæreste, dersom ting blir litt tøft?? hmm...

Min tanke er, at hvis foreldre som ikke har det bra sammen, fordblir sammen, vil barna ta enda mer skade... Når barn står i midten av to foreldre som er uenige, vil de automatisk få et lojalitetsproblem.. De føler seg revet opp mellom to stk, de er like glad i.. Dette er ikke barna sin plass, i det hele tatt..

Barn trenger kjærlighet.. De trenger forståelse og de trenger å bli sett.. Dersom en alene mor, i mitt tilfelle,  meg, SER barna, vil ikke dette være godt nok da? Det er klart at det er mer utfordrende å være alene med barn. Man må til tider ofre litt mer av sin egen tid, for å kunne gi nok tid til barna.. Det sier seg jo selv, at når man plutselig står alene med noe som man vanligvis skal være to på, i følge "oppskriften", vil det være mer krevende..

Jeg, som har to gutter, ser at rutiner er en svært viktig del av hverdagen.. Matpakkene smøres dagen i forveien, klærne legges klart og kveldene med litt "ego tid" blir mindre, ettersom det er huslige rutiner i tillegg..   I ukedagene, når man går på jobb og barna er på skole og barnehage, blir det veldig travelt.. Det blir å skynte seg hjem fra jobb, diske opp noe raskt til middag og hjelpe til med lekser, mens man prøver å underholde minstemann samtidig.. Etter middagen er det kanskje bare en liten time igjen til lek og morro.. Helgene er derfor "hellige"!

I helgene har man mye mer tid til kos og lek sammen.. Minstemann legger seg først og da er det alltid litt prating og utallelige spørsmål han har sittet inne med og ønsker svar på.. Tiden etterpå, med eldstemann, er utrolig god... Jeg kan se gleden i øynene hans, når jeg kommer ned i stuen og setter meg vedsiden av han i sofaen.. Han blir SETT!! Til og med vi "voksne" vet hvor deilig den følelsen er, når man blir sett OG hørt.. Det er dette barn trenger, med skilte foreldre eller ei..



Jeg prøver så godt jeg kan og ikke la alt drama fra den psykopatiske X'en min påvirke dem, gjennom at det påvirker meg.. Etter min mening, har barna det mye bedre nå, enn det de hadde før når alt var utrygt.. Når de ikke visste om pappa kom hjem den natten, eller hvilket humør han var i og hvordan mamma ble lei seg når slikt skjedde.. De ble oftere satt til siden og mitt overskudd til dem var mindre, på grunn av alt annet i hjemmet som tok alle krefter..

Min tanke er at barna heller tar skade av at foreldre UANSETT, skal tviholde sammen, fordi sånn skal det bare være... Hvilken lærdom gir vi som foreldre da? I mitt tilfelle, gir jo faren her den lærdom, at det er OK å behandle andre slik som han behandlet meg.. Dersom man da blir værende i forholdet og dette ikke får konsekvenser, vil barna tro at det er greit å være direkte stygg i ordbruken til den man er glad i.. De vil tro at det er helt fint om man går ut å drikker seg full, når livet føles hardt og ikke kommer hjem igjen samme natt.. De vil se på det som greit at har man "dritet på draget", kan man kjøpe ting og bruke penger som et middel for å løse opp i problemer.. De vil faktisk tro at ALT DET DRITTET som X'en har gjort mot meg og mot oss, er greit! Og det er IKKE bra :(

Det de ville lært av meg, er at det er greit å bli behandlet sånn.. De hadde lært at verdien til mennesker er forskjellig og at dersom noen er stygge mot dem, er det kanskje fordi de fortjener det.. De lærer at de da skal stå i det og ta imot, fordi verdien deres kanskje er lavere enn dem som er stygge mot de..

Jeg ønsker at mine barn skal vite at alle har like stor verdi... Det er IKKE greit å verken være stygg mot andre eller la andre være stygg mot deg.. Mulig det er tøft i starten for barna, men når ting er såpass tøft hjemme, vil de merke en positiv forskjell ganske raskt.. Eldstesønnen min kommer til meg å sier; "pappa er mye snillere når hun er der, enn når han er alene med oss".. Dette vitner til at han har forstått det... Man skal ikke ta i mot falskhet eller dårlig behandling.. Man skal heller ikke være falsk eller gi dårlig behandling...



Så tenker jeg også, at det selvsagt kan være greit med en far som er tilstede for barna... Men jeg føler ikke at dette nødvendigvis alltid trenger å være en biologisk pappa... Det er en "farsFIGUR" de trenger

 

Ha en fin dag <3

 

Styrt av frykt!!

God kveld :)

Hvor ofte tenker du at du er redd for noe? At du føler en eller annen form for frykt? Det gjør i alle fall jeg mer enn jeg ønsker, uten å tenke bevisst over det.. Frykt er virkelig en stor bremse for oss, til tider!

Det kan være frykt for å fly, frykt for å gå videre i livet, eller frykt for noe så lite som å smake på noe nytt... Den største frykten, som vi fleste kan kjenne oss igjen i, er frykten for hva andre tenker, tror og sier om oss.. Hvordan andre oppfatter oss, når de ikke vet hele historien... Folk i dag, er veldig flinke til å dømme.. Uten å vite historien, i sin sannhet.. Hvorfor bryr vi oss så veldig om hva andre tenker?

De som står oss nær, venner og familie, vet jo hvordan alt egentlig er.. De vet hva en faktisk har gått gjennom og hva en går gjennom... De vet hva en står for og ikke står for... Så hvordan kan det ha SÅ stor betydning og innflytelse hva disse "andre" tenker??

Jeg var på møte i dag, i forbindelse med jobben.. Her hadde de leid inn et par foredragsholdere også.. De skulle gi oss litt input innenfor salgsyrket og en dose motivasjon... Han ene foredragsholderen sa noe jeg bet meg fast i, noe jeg kjente meg igjen i; "Man kan ikke nå dit man vil, uten å møte frykten. Man må tenke utenfor boksen, bevege oss ut av komfortsonen og ikke la oss styre av frykten"

Tenker man mer over dette, er det jo så sant... Man vet jo egentlig ikke en gang HVA man frykter alltid, så hva er den store konsekvensen om man trosser dette? Man kan ikke finne grensen, uten å krysse den.. Så fra nå av, skal jeg holde hodet mitt høyt hevet! Prøve så godt jeg kan i alle fall.. De som virkelig bryr seg, vet sannheten med alt og det er det som betyr noe...

Ha en god natt <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En mening med alt...

Hei på dere :)

Først en liten oppdatering på hvordan dagen min har vært.. Det startet bra, med nok en gøy dag på jobb! Utrolig kjekt å komme på jobben, med så mange kjekke kollegaer.. På tross av at man føler seg helt toalt tappet for krefter til tider, klarer disse jentene på jobb å smitte over litt godt humør.. :D

Jeg klarte å legge fra meg telefonen mens jeg var på jobb og prelle av meg meldinger fra X'en.. Det ble kun til at jeg svarte på viktige telefoner, som f.eks. advokat og megler.. Banken ringte også, de trengte min signatur for at X'en skulle få utbetalt penger til lånet, ved kjøp av det nye huset hans :( Les mer om den fæle historen ang.dette huset her --> http://dramamamman.blogg.no/1395096315_bunnen_eller_et_steg_.html  <--        

Det endte med at hun (bankrådgiveren) kjørte helt hjem til meg, etter hennes forslag, for å få signaturen.. Jeg leste gjennom papirene, spurte om det jeg lurte på og det viser seg at så lenge han har tatt sikkerhet i vår felles bolig, kan ikke jeg kjøpe noe som helst før boligen er solgt.. Det ble til at jeg kjempet mot tårene mot slutten, da jeg hørte hvordan X'en tydelig har fremstillt meg... Som om jeg aldri har bidratt økonomisk, som om jeg ikke kunne betale for meg og som om jeg var den store, stygge ulven her... Jeg klarte ikke en gang å forsvare meg, det ble for mye.. Dette er ærekrenkelse!! Heldigvis finnes det flere banker!

 

 


Det er akkurat slik jeg prøver å tenke... Det kommer stadig mer info ramlende i fanget mitt, tegn og forståelse fra flere enn jeg noen gang kunne tenke meg...  Man får igjen det man gir til slutt... Det er tøft når det står på, det kan ta litt tid og tålmodigheten blir virkelig satt på prøve... Det at det er så mange prøvelser nå, tenker jeg ofte er fordi jeg stod i det, så mange år, uten å selv se det alle utenfor så.. At da må det "voldsomme" ting til, slik at jeg skal holde meg borte, ikke falle for knepene eller rollen og til slutt ende opp lykkelig :) Litt som i et eventyr..

Så tenker man på alle de som har det så mye verre, enn både meg og guttene mine.. Det er da man ser at vi har mye å glede seg over, mye å være takknemlig for.. Tror jeg skal sette meg ned med guttene en av de nærmeste dagane og skrive et brev til fadderbarnet vårt... Få tankene bort, på viktigere ting og ikke minst, glede noen andre med det man gjør..

Ha en god natt, så skrives vi i morgen <3

Bruk energien RIKTIG!

God kveld... Eller snarere, god natt... Zzzz

I dag har jeg vært på jobb og fy søren, så godt det var å tenke på noe annet... Gjøre noe annet! Jeg la telefonen min på bakrommet og så ikke på den før jeg skulle hjem... Det er klart at det ligger mange tanker i bakhodet og at man kanskje ikke yter det man vanligvis yter i jobben, men det var faktisk deilig og få bruke energien min på noe annet enn bare dritt :) Helt stille var det selvsagt ikke på mobilfronten i dag heller.. Jeg lurer på når det gir seg.. Eller om det er slik, at har man en gang vært fanget i en psykopat sitt "nett", så er man alltid det? Min tanke er det, at hvis man har kommet seg videre i livet, fra et stadiet som kanskje ikke var så bra, hvorfor skal man da skape både kontakt OG lage et helvete for den andre parten? Hva vinner man på det? Og har man ikke kommet videre, får man jo mer igjen av å være litt ydmyk og heller snakke sannheten, i det man sier og det man gjør.. Spesielt når det er barn som står i midten av det hele!

Det er godt å få ut alt, her på bloggen... Det er ofte enklere å få ting ned på papiret, enn å forklare når man prater.. Jeg er i alle fall av den typen som kanskje heller "underdramatiserer" når jeg prater.. Derfor må det sies at det er godt å få ut det man egentlig sitter inne på og har bært i seg, gjennom mange år.. Jeg setter også pris på leserene og de som tar seg til til å legge ifra seg en kommentar... Jeg suger til meg alt om dagen, spesielt det som kan dra meg opp og frem :) Så takk <3

Jeg må jo nevne, at til tross for at det nå foregår veldig mye ukoselig rundt meg og barna, har vi selvsagt mye som er kjekt også.. I dag var vi på grill middag hos ei veldig god venninne og samboeren hennes.. Begge står meg nær og har støttet meg gjennom både godt og vondt.. Hun er faktisk en barndomsvenninne, helt fra barnehagen. Det er ganske utrolig at vi fortsatt holder sammen <3 De har også en liten gutt, litt yngre enn min yngste, men alle sammen leker godt med hverandre...

Nå må jeg komme meg i seng...Til dere andre, sov godt og drøm søtt :)



Let the KARMA do the job

Heisann!

Da er vi igang med ny uke og nye muligheter... Hva er deres planer for uken?? Jeg, for min del, håper at hver dag blir lettere og lettere og at jeg kommer et skritt nærmere en normal hverdag, med masse positivitet :) Kampen min for å skåne både meg selv og småguttene mine fra påvirkelig dritt og direkte falskhet fra faren deres, fortsetter... Allerede neste mnd skal denne personen invandere nabolaget jeg har vokst opp i, helt siden jeg var 1 år gammel... Jeg skal altså få treffe på denne nye, tillagte "familien" på butikken, lekeplassen eller ute i gaten, når jeg er ute og leker med guttene... ALT for å knekke meg, men ikke søren om han skal få den æren...

Først følte jeg meg ofte trist... Det hender fortsatt det også, men nå føler jeg mest sinne... Sinne over at SÅ MANGEN ikke ser sannheten og at det er de ærlige og gode personene som blir fremstillt som taperene her, som de svake... Det er jo vanlig å tenke hevn og det hender selvsagt at jeg også får ufine tanker, om at jeg har lyst til å sende utskjellende meldinger til alle parter som tror de kjenner en person.. Dette, bare for å få sannheten ut, det og kunne forsvare meg og trykke ned, på samme måten som vi selv har blitt nedtrykt... Men hva hjelper vel dette??? Det ville nok bare forsterket tankegangen han har plantet rundt, at jeg liksom er sjalu og ønsker at alt skal bli som før.. Dette er det SISTE jeg ønsker! Mitt ønske er å få fred fra han og alt dritt han bærer med seg.. Jeg ønsker at guttene mine ikke skal vokse opp i et slikt miljø, hvor dette kanskje kan påvirke dem og gi senere "skader". Alt vil nok komme ut til sin tid, en psykopat klarer ikke holde rollen sin over lengre tid.. Når noen kommer for nær, må vennekretsen byttes ut igjen, da den virkelige oppførselen skinner gjennom.. Det er bedre å lene seg tilbake og "let the karma do the job" :)

Det har ikke vært fred å få på telefonen i dag heller... Men den beste måten å håndtere en med splittet personlighet på, er å ikke en gang bruke tid på å svare... Jeg elsker quotes, av alle slag.. Og har flere skilt og tekster i hjemmet mitt.. En av dem jeg liker godt, er; "Det er bedre å fortelle sannheten med en gang, da slipper du å huske hva du løy om" :)

Musikk er virkelig god terapi, enten om man skal komme i humør, eller roe seg ned... Jeg legger med en link av en sang en venn sendte meg.. Det er en remix, men teksten i starten av sangen treffer i alle fall meg midt i hjertet.. Om man setter denne på full guffe hver morgen, enten i bilen på vei til jobb, eller kanskje på badet mens du kler deg, gir den en "boost" til at man aldri skal gi opp, når man vet det man kjemper for er riktig..


----> https://www.youtube.com/watch?v=ZFFAgFG12eA

" Let me tell you something you already know. The world ain't all sunshine and rainbows. It's a very mean and nasty place, and I don't care how tough you are, it will beat you to your knees and keep you there permanently if you let it. You, me, or nobody is gonna hit as hard as life. But it ain't about how hard you hit. It's about how hard you can get hit and keep moving forward; how much you can take and keep moving forward. That's how winning is done! Now, if you know what you're worth, then go out and get what you're worth. But you gotta be willing to take the hits, and not pointing fingers saying you ain't where you wanna be because of him, or her, or anybody. Cowards do that and that ain't you. You're better than that!"

 

Ha en god natt <3

Les mer i arkivet » Mai 2014 » April 2014 » Mars 2014
hits